|
Minister Lasante in anonse ki i pou pran aksyon
sever kont bann dimoun ki pa pe fer zefor pour netway kot zot, enn bann
mezir ki pou ede anpese ki en lepidemi lafyev dengue i deklare
Seychelles.
Depi ki bann premye ka ti ganny detekte an Oktob
lannen pase, ozordi i annan antou 56 dimoun ki pe ganny tretman pour sa
maladi.
Dapre Msye Simon Julienne, en zofisye sinyor
Lasante Lanvironnman, tou resaman zot pe rikord omwen kat ka dengue par
zour, en logmantasyon ki'n dekri koman alarman. Msye Julienne in dir ki
Minister Lasante ti'n finaliz en plan kot i pou pran serten mezir pour
edik dimoun lo fason pour anpes sa moustik ki transmet sa lafyev propaze.
I ti sepandan fer resorti ki fodre annan en zefor
nasyonal pour ede konbat sa maladi.
I ti eksplike ki enn ant sa de moustik ki kapab
okazyonn sa lafyev, Aedes Albopiztus, ti pli popiler e ganny
trouve enpe partou lo Mahe, sirtou dan rezyon nor, tandis ki sa lot,
Aedes Aegypti, li i pli komen dan simityer Mont Fleuri.
I ti dir ki sa de moustik i viv dan bann landrwa
sal e kot i annan delo ki'n dormi pour en pe letan.
"Sel fason pour anpese ki sa bann moustik i propaze
e pour kapab kontrol sa maladi, fodre ki bann landrwa kot zot ponn e
reste, parey salte e gran zerb otour lakour e dan bann po fler, i ganny
detri oubyen netwaye," Msye Julienne ti dir.
Anliny avek bann mezir ki pou ganny pran pour ede
kontrol sa maladi, bann zofisye sanniter dan bann sant lasante dan
distrik pe al entansifye lenspeksyon kot bann lakour pour donn konsey
dimoun e fer sir ki zot netway kot i sal.
Minister Lasante, an kolaborasyon avek bann lazans
netwayaz, pe al osi konmans e legzersis pour idantifye e netway bann
kwen dan bann distrik ki sal e pa pe ganny frekante oubyen ki pe ganny
servi koman 'dumping site'.
Bann zofisye lasante pe al osi lans en kanpanny
sansibilizasyon dan bann lekol e fer latelye o nivo distrik pour edik
popilasyon ankor plis.
"Me si dimoun i ensiste kit zot landrwa sal, nou
pou oblize servi en lalwa anba Public Health Act kot nou pou prosekit
zot," Msye Julienne ti fer resorti.
Sezon lapli i enn bann fakter ki Msye Julienne ti
dir i kapab pe ede pour propaz sa de moustik. Zot dizef, i ti dir, i
kapab ganny konserve pour apepre de-z-an e eklo enn fwa ki zot ganny
akse avek delo.
I ti dir ki sa maladi, ki son bann sentonm i latet
fermal (lo fron), douler dan bann misk, iritasyon lo lapo e lafyev tre
o, pe afekte dimoun tou laz, me ki i pli fermal dan bann zanfan.
Malerezman, ziska prezan napa okenn vaksen ki'n
ganny dekouver pour tret sa lafyev ki kapab vin fatal si dimoun i devlop
lemorazi. Pour le moman bann ka ki'n ganny raporte i lo Mahe e Praslin
Kot i konsern proteksyon kont sa moustik, dimoun i
kapab servi Anti-Mosquito cream, delwil oubyen ben sitronnel ki osi ede
repous zot. |