|
Parmi bann lezot envite distenge ti annan Madanm
Sarah Rene, madanm Prezidan Larepiblik Msye France Albert Rene, san
oubliy manm plizyer delegasyon enternasyonal sorti La Réunion, Maurice,
Madagascar, Comores, Guadeloupe e Inde.
Ler i ti pe adres lafoul, Vis-Prezidan Michel ti
dir ki “nou kreolite i reprezant lasours e fondasyon nou sosyete
Seselwa, ki nou bann zenerasyon in erite pandan sa deryen 230 lannen e
ki son bann bon valer in ganny rekonnet atraver Festival Kreol."
I ti dir: “Si i annan en moman dan nou lavi kot nou
pli bezwen nou bann valer Kreol se la konmela.” Vis-Prezidan ti azoute
ki an vi bann sanzman ki pe arrive dan lemonn, nou bezwen sa bann valer
imen ki dan nou kiltir akoz se zot “ki gard nou ansanm, ki gard nou for,
ki fer nou ini e fer nou atrap lanmen kanmarad pour ki nou al devan nou
tou ansanm.”
Vis-Prezidan ti fer resorti ki dan nou sosyete “pa
kapab annan plas pou vyolans, move latitid, move lenfliyans e mank respe,”
akoz dan nou kiltir, i ti dir, “nou abitye viv ansanm, annan respe pour
nou prosen, zet en koudey lo zanfan nou vwazen, annan tolerans, anmiz
ansanm ler nou dan lazwa e ed kanmarad dan moman tris.”
I ti envit pep Seselwa pour fet ansanm sikse sa
festival ki pandan sa 17 lannen in fer gran sikse e swete ki i a
kontinyen gard nou ansanm konman en pep ini, solid e fyer nou bann valer,
tradisyon e kiltir.
Dan son diskour, Minis Pool ti anonse ki byento son
minister pou lans en nouvo polisi kiltirel ki pou avantou met lanfaz lo
proteksyon e revalorizasyon bann valer e fason viv ki fer nou vre kiltir
Kreol Seselwa. I ti dir ki Festival Kreol i en selebrasyon nou lidantite
Kreol dan tou son splander e ki sa lannen ti en bon lokazyon pour nou
egzamin son progre pandan tou sa bann lannen, son bann pwen for, pwen
feb, e reflesir lo en nouvo stratezi pour anmenn sa festival lo en nivo
ankor pli o.
Minis ti lans en lapel avek bann zenn pour ki zot
reste bann gardyen fidel nou leritaz.
“Se sa leritaz ranpli avek larmoni e respe dan
fanmiy, dan vwazinaz e dan sosyete an zeneral” ki son minister, i ti
dir, pou esey fer viv atraver en polisi kiltirel vivan e dinamik.
Bann dsikour ti swiv par en spektak “En Letensel
Kreol,” ranpli ek kreativite e nouvote ki ti alim stad sa swar. Sa
spektak, ki ti deroul dan pti lakaz an trwa tablo, enkli reviv lepase,
lavi ozordi e rev ver en lavenir, ti war partisipasyon plizyer santer e
santez parey Ralph, Jean-Marc Volcy, Brian Matombe, John Vital, Jany de
Letourdie, Marie-May Larue e Patrick Victor.
Pandan ki bann performans ti ganny fer dan pti
lakaz, anba dan laplenn plis ki 400 zenn koman vye ti pe atraver bann
aktivite ki zot ti pe fer, parey zwe ronn, boul, sot lakord, dans
kanmtole, kre sa vre latmosfer Kreol.
Se kok sante lo granmaten, en performans ladans,
ki ti demar sa spektak. Lanbyans ti apre vin pli ritme e kontinyen sofe
ler Jean-Marc ti larg “Gou Kreol” e moutya par Brian Matombe ti fer
bokou oule leve e bouze. “Otto e Camilla” par Jany de Letourdie ti fer
stad tranble e spektak ti pran en lanpler merveye ler lavwa bann zanfan
ki dan lakoral ti fer Victoria rezonnen avek bann morso lanmik Kreol
klasik e modern ki zot ti enterprete.
Me sa spektak sa swar ti ariv a son pik ler en
“leksplozyon bonm” ti anim stad e fer bokou kriye avek lazwa. Plis ki
en trantenn zenn zanfan arme sakenn avek en bonm, enn bann lenstriman
mizikal ki’n tou-l-tan ganny asosye avek defen Ton Pa, ti mont lo lasenn
e montre ki zot osi zot kapab fer. Spektak ti termin avek en performans
par Patrick Victor e en ladans senfoni tradisyonnel ki ti vwar en melanz
son e tanperaman profon lam Kreol.
Tou dimoun ti apre devid kot "Water Front Park" ki
ti’n transform dan en restoran Kreol kot en varyete manze tre goute ti
pe ganny vann dan bann stòl. Ti osi annan lenz anvant. |