|
Prezidan France Albert Rene in lans en lapel
spesyal avek bann madanm, bann manman Seselwa, pour kontinyen gid zot
fanmiy e ankouraz zot zanfan pour fer sa ki byen e pour pran bann bon
labitid.
"Pa soutir lapares ek mank respe. Montre zanfan ki
i vo lapenn pour travay dir e pour persevere. Lavenir ou zanfan i depan
lo sa ki ou fer avek li depi i pti. Prosperite ek kalite lavi nou
sosyete osi i depan lo la."
Sa i mesaz Prezidan Rene pour tou bann madanm
Seselwa a-lokazyon Lazournen Enternasyonal Madanm Lendi le 8 Mars.
Mesaz Prezidan Rene i lir konm swivan:
"Sa lannen lo nivo enternasyonal, tenm pour
Lazournen Madanm i santre lo HIV/Aids. I en lokazyon pour madanm, ensi
ki tou Seselwa, rekonnet lenportans pran mezir pour protez nou kont sa
maladi. I osi enportan pour nou siport nou bann ser ek frer ki'n ganny
sa maladi e tret zot avek tou respe ek dinyite ki nou tou nou merite.
Nou servis lasante pe ankouraz madanm ansent pour fer tes pour ki anka
nesesite, pti baba i a resevwar tretman neseser pour donn li sans pa
ganny sa maladi. Mon ankouraz nou bann madanm pour pran zot
responsabilite manman lo sa size.
"Parey tou Seselwa, mon fyer ki dan nou pei bann
madanm ek zenn fiy i annan menm drwa ki zot frer ek zot msye. Par egzanp,
zot annan menm loportinite ledikasyon; menm drwa posed propriyete; zot
ganny menm saler pour menm travay; e anplis nou Konstitisyon i rekonnet
rol spesyal ki en fanm i annan konman en manman. Tou sa progre, nou'n
realize dan nou pei.
"Me i osi vre ki i annan ankor serten baryer, enkli
baryer sikolozik, ki afekte lepanouisman zenn fiy ek madanm e
konsekaman lepanouisman tou dimoun. Dan lakour sirtou, nou swete ki
madanm ek msye i viv sa legalite antre zot e montre respe ek
konpreansyon anver kanmarad. Annou retir bann tandans ki kontribye dan
vyolans domestik e dan bann ka fanm ek zanfan ganny abize.
"I demann en liberasyon nou lespri, en sanzman
mantalite, pour nou kapab realiz tou potansyel ek progre ki posib gras a
sa legalite ki nou pei i ofer fanm ek zonm ansanm. I depan lo zenn fiy
ek madanm, parey i depan lo zenn zan ek zonm, pour servi byen bann
loportinite ki egziste pour zot devlopman personnel e pour zot kontribye
zot par dan devlopman nou pei.
"Fanm in fer bokou dan levolisyon lasosyete
Seselwa. Dan nou kiltir se zot ki'n sa pilye ki tenir lafanmiy. Rol zonm
osi i enportan dan fanmiy e dan lasosyete. Me nou manman, ek nou
granmanman, i annan en plas spesyal dan leker sak Seselwa. E zot annan
en kontribisyon spesyal pour fer dan sovgard ek promosyon bon valer dan
nou sosyete, dan nou fanmiy e parmi nou zanfan ek lazenes.
"Ozordi, mon lans sa lapel spesyal pour bann madanm,
bann manman Seselwa, pour kontinyen gid zot fanmiy. Ankouraz zot zanfan
pour fer sa ki byen, pour pran bann bon labitid. Pa soutir lapares ek
mank respe. Montre zanfan ki i vo lapenn pour travay dir e pour
persevere. Lavenir ou zanfan i depan lo sa ki ou fer avek li depi i pti.
Prosperite ek kalite lavi nou sosyete osi i depan lo la.
"A-lokazyon zot Lazournen, lo lapar tou Seselwa,
mon dir mersi tou bann madanm pour sa plas spesyal ki zot annan dan nou
lakour e dan nou sosyete. Bonn fet!"
Sa lannen i fer 95 an depi premye selebrasyon
"Women's Day". Sa ti organize par en group madanm dan en mouvman
sosyalis Leta Ini Lanmerik ki ti oule sansibiliz dimoun lo sor fanm dan
lasosyete, rod meyer kondisyon travay e plis drwa pour fanm. Sa
lazournen ti ganny adopte par bann parti Sosyalis dan plizyer lezot pei.
E an 1977 Nasyon Ini ti adopte "International Women's Day", en lazournen
ki aprezan ganny respekte, dan en fason ou en lot, en pe partou dan
lemonn. |