|
En lavaler 8.4
milyon roupi domaz ti okazyonnen par dega tel ki dife, dezas natirel ek
aksidan lannen pase.
Sa ti ganny devwale
par Asistan Sirentandan Brigad Tenny Dife, Msye André Morel, Mardi
bomaten kot stasyon Tenny Dife, letan i ti pe donn en bilan lo statistik
dezas ek domaz ki'n ganny rikorde pandan lannen 2002.
Antou 372 ka dife ti
ganny raporte lannen pase, 35 ka anplis ki lannen 2001.
Dan sa 372 ka dife,
in annan 41 lensidan dife batiman, 13 ki ti pran dan bann transpor e 40
lensidan dife brousay. Enn de lensidan dife in osi arive dan bann bato e
pandan lenstalasyon elektrisite dan lakaz ek batiman.
Nonm dife dan bann
batiman in ogmante sorti 25 lannen 2001 pou vin 41 lannen pase. Fodre
fer remarke ki kou domaz dife batiman ki lannen pase ti ariv R6,707,800
i pli o ki larestan domaz ki ti rikorde pandan menm lannen. Laplipar ka
dife batiman ti ganny raporte pandan mwan Zen ek Desanm tandis ki mwan
Out ti rikord plis dife brousay.
Apard bann lasistans
pour ede konbat dife swa dan batiman, transpor, bato ou brousay, Brigad
Tenny Dife in ankor enn fwa vwar zot pe ede dan diferan sirkonstans
aksidan lo semen oubyen menm dan bann ka dezas natirel.
Mwan Zanvye ek
Septanm ti de mwan sarze pour sa seksyon kot son bann zofisye ti ganny
deplwaye pour ede dan plis ki en santenn ka pandan bann letan dezas.
Dapre Asistan
Sirentandan Morel, laplipar dife batiman in ganny mete par neglizans,
aksidan e zot menm annan soupson konsernan serten ka ki dapre zot
lenvestigasyon in kapab ganny mete par ekspre.
Parey pandan lannen
2000, ankor enn fwa lannen pase bann ka dife pli grav ti ariv lo Praslin
e sa ti kot de lotel. Premye ka ti an Fevriye kot Lotel Village
du Pêcheur e dezyenm ti an Me kan dife ti detri konpletman laundry
ek lasal lakoutir lotel Coco-de-Mer.
Lo Mahe, bokou ava
mazin sa dife ki ti detri konpletman diskotek Flamboyant
an Mars.
Malgre in annan en
logmantasyon dan lakantite ka dife ki'n ganny raporte lannen pase,
Asistan Sirentandan Morel in dir ki i satisfe avek travay ki son seksyon
in fer menm si zot in rankontre plizyer difikilte.
I ti mansyonn lefe
ki ti napa akse konvenab pour zot transpor ariv dan bann landrwa kot
dife ti pe pran e osi en mank akse avek delo.
Lo kote lekipman ek
mendev, Msye Morel in dir ki sa in en fakter ki'n anpes zot fer zot
louvraz avek plis efikasite.
Lannen pase, Brigad
Tenny Dife ti reponn 372 lapel dan bann ka dirzans konpare avek 337 ka
an 2001, e parmi ti osi annan 9 ka fos alert (false
calls). Fodre fer remarke ki la kantite fos alert in redwir sorti 33
an 2001.
Dapre Asistan
Sirentandan Morel sa bann fos alert i retard lefikasite bann travayer
brigad tenny dife, sirtou letan i annan en vre sitiasyon dife dan en lot
landrwa o-menm moman.
"Mon pe demann
manm piblik pour servi sa servis dirzans en pe pli byen. Rod lasistans
letan zot vreman bezwen e pa abiz sa servis," i ti eksplike.
Msye Morel ti fer
remarke ki parey bann lannen avan, lannen pase zot in kontinyen avek zot
travay lo prevansyon e osi fason pour edik bann travayer dan diferan
letablisman lo bann teknik debaz pour konbat dife.
Seksyon prevansyon
dan Brigad Tenny Dife in osi enspekte sistenm prevansyon dan plizyer
batiman atraver pei e re-egzamin bann plan pour konstriksyon bann
batiman pou donn lendikasyon lo bann landrwa apropriye kot fodre enstal
bann lekipman pour konbat dife, parey bann fire
extinguishers.
Msye Morel in osi profite pour demann manm piblik
pour donn plis zot korperasyon letan en lensidan i arive, ki swa dife
oubyen lezot ankor. I ti dir ki dan plizyer ka zot in vwar kot bann
dimoun i asize e esper lekip Brigad Tenny Dife arive e ki pandan sa
letan zot ti a'n kapab fer en fason pour redwir domaz.
|