|
Parey
labitid toul le lannen a lokazyon prezantasyon Bidze, nou prezant zot en
ekstre diskour ki Lider
Lopozisyon Myse Wavel Ramkalawan ti fer Zedi bomaten dan
Lasanble Nasyonal, an repons diskour Bidze ki Vis-Prezidan e
Minis pour Finans Msye James ti fer Mardi le 24 Desanm.
Msye Speaker,
Lepep Seselwa i annan en rev. Dan sa rev i war en bon lavenir pour son
pei kot son zanfan pou grandi dan laliberte, travayer pou ganny
rekonpans apropriye, sakenn pou viv an-sekirite e konn lazistis, i pou
ganny bon swen medikal, son zanfan pou ganny ledikasyon o-nivo, i pou
annan en twa lo son latet e kan in fer son kontribisyon, i pou pas son
retret an-sekirite, san ki i santi li ganny rezete. Sa rev i enn ki mon
partaze, e mon kwar i kapab ganny realize dan konteks nou demokrasi
Seselwa letan nou pare pou ekout kanmarad e pran bann desizyon brav,
serye e konstriktiv.
Dernyen eleskyon in montre ki nou pep i diviz pliz-o-mwen dan 2 blok
politik, SPPF ek SNP. Lepep Seselwa in deside pou annan en gouvernman
for e en lopozisyon osi for. Alor sa 2 parti politik i annan
responsabilite serye.
Nou pa kapab diviz pei an de e dir sakenn pran son bout. Nou pa kapab
met lanmwatye en pep dekote pour nou pran zis nou lamwatye an-konsiderasyon.
I inevitab ki si nou anvi nou pei progrese, ki sa de parti politik, SNP
parey SPPF, i tonm lo konklizyon ki fodre ki nou travay pour nou pep ek
nou pei an antye.
Tou Seselwa in akey avek lentere sa posibilite pour en dyalog ant bann
parti politik, komansan par bann lider parti politik. Minis Finans in
fer referans lo la dan son bidze. Les mwan eksplik en pe ki manyer mon
pe war sa, e ki manyer nou dan SNP nou pou sey antreprann sa.
Sa ki nou'n war se en nesesite pour konsiltasyon. Tou le de kote in
eksprim dezir pou annan en fason konsiltasyon pou permet en klima
politik pli kalm e ki ava permet kontribisyon tou Seselwa dan travay
konstriksyon nou pei.
Sa i en louvertir ver lavenir. I pa konsern zis lider parti politik
oubyen zis detrwa dimoun ki dan politik. I konsern tou Seselwa. Fodre
nou servi sa loportinite pou anmenn tou dimoun ansanm pou travay pour
Sesel. Nou'n dakor lo la, me prezan I reste sa gran latas pour nou war
manyer fer li. Sa lapel pour ki tou dimoun i ris dan en sel direksyon i
enn ki'n byen ganny resevwar par popilasyon. Aprezan fodre ki i ganny
tradwi dan bann aksyon konkret ki ava donn konfyans tou dimoun. Tro
souvan dan lepase serten bon lide in ganny eksprimen, me pli tar dan son
pratik nou'n trouv lekontrer. Me parski mon en dimoun ki annan lespwar
dan demen, mon pou ankouraz Minis dan son demars akoz mon kwar ki si nou
met tou nou resours ansanm, nou pei pou vreman vin en model pour nou
rezyon e en legzanp mondyal. Seselwa i kapab montre lemonn semen
lademokrasi, viv an-armoni, ekout tou dimoun e promot lazistis san rod
fer malis.
Sa ki mwan mon pe rode se senpleman en manyer pou anmenn en sistenm
vreman demokratik dan manyer nou pei i fonksyonnen. Lademokrasi, Msye
Speaker, i anglob tou sa ki mon anvi war arive.
Mon anvi dir byen kler ki dan sa demars pou travay dan en
kontekslademokrasi, i pa neseser ki nou tonm ansanm dan en sel lili, i
pa neseser ki nou pa kritik polisi kanmarad e i pa neseser osi pour nou
absoliman tonm dakor lo tou size. Nou kapab tonm dakor pour nou pa dakor
lo tou keksoz.
Sakenn i kapab annan son plan lo ki mannyer i pou fer keksoz, e byen sir
se sa enn ki annan en mazorite ki pou deside ki mannyer i pou fer li. Sa
se lademokrasi ki ordonnen. Me sa pa devret anpes li annan limilite pou
ekout lezot e fer sanzman sis a pou anmenm nou pei pli devan.
Avan menm ki nou kapab komans koz lo nou lekonomi, mon le koz en pe lo
kondisyon lademokrasi e stabilite dan nou pei.
Pour tou dimoun annan en par dan travay pour nou pei, i pou neseser ki
nou pa diviz dimoun dapre zot kouler politik. Fodre pa ki ler nou get
nenport ki dimoun, nou war en SPPF, en DP oubyen en SNP. Fodre nou war
en Seselwa.
Fodre nou war en frer oubyen en ser, ki parey nou, i bezwen keksoz e i
kapab kontribye keksoz. Byen sir sa i vedir ki fodre napa okenn
diskriminasyon politik. Fodre napa viktimizasyon. Si mon pe koz lo la,
se akoz mon kwar ki in ekziste dan le pase. Si mon annan en sel lespwar,
se ki sa nouvo lapros politik i a met sa deryer nou. I annan konsekans
reel ladan. Fodre nou asire ki napa 'security clearance' lo baz politik,
fodre nou konnen ki i annan en sistenm ouver pour dimoun ganny travay,
promosyon, oubyen ganny okenn servis gouvernman san ki zot rode lo ki
kote sa dimoun i ete.
Msye Speaker, kot iannan lazistis, i pou annan lape e i pou annan
stabilite. Kot i annan lazistis pou napa rankin ek laenn.Mon kwar ki i
neseser pour tou dimoun dan nou pei viv an-sekirite. Bidze prezante i
montre en pti logmantasyon dan alokasyon lapolis, me sa i plito pou fer
avek 'Scheme of Service' pour bann gard.
Mon anvi propoze ki dan lannen 2003, tou lafors sekirite i kapab zwenn
pou fer kler zot rol. Mon pou ankouraz okenn demars pou fer nou lafors
lapolis regilye vreman vin en lafors profesyonnel ki ava donn nou bann
zenn lanvi pou pran travay gard koman en karyer. Non selman ki en bon
lafors i ava redonn konfyans nou pep, me krim i ava redwi. Sesel I
bezwen en lafors lapolis profesyonnel ek en lafors militer disiplinen.
Msye Speaker, fodre ki en konba serye i ganny anmennen kont krim dan nou
pei.
Napa plas pour okenn kriminel ganny soutire. E la mon demande ki
gouvernman ek lapolis i pran zot responsabilite o-serye. E parey mon'n
dir, dan en tel konba, zot kapab ganny sipor total lopozisyon.
Letan nou pe rod en pli gran partisipasyon dan devlopman nou pei, i
neseser pour ki i annan en sanzman latitid lo nivo distrik. Lepep
Seselwa in fer en swa kot in elekte 7 MNA lopozisyon. Fodre sa swa i
ganny respekte.
Nou bezwen aprezan regarde ki mannyer nou pou kapab etabli en relasyon
travay. Mon kwar ki i pou neseser regarde ki mannyer sa striktir MNA i
kapab vin pli formel dan distrik. E la mon tya propoze ki bidze neseser
i ganny trouve afen ki sak MNA i kapab annan en biro ek sipor sekreter
dan distrik.
Pour ki nou pei i fonksyonn dan en fason pli efekstiv, fodre ki
nouservis sivil i ganny en nouvo lelan. Msye Speaker, etan donnen ki
bann alokasyon dan sa bidze se larzan lepep, e bann travayer gouvernman
pou ganny peye avek larzan lepep, mon anvi fer en lapel direk avek tou
travayer gouvernman pour zot aret zwe avek dimoun dan zot demars. Vin
pli efikas e servi bann resours ki a zot dispozisyon pour zot fer travay
pour tou dimoun san met konsiderasyon politik ladan. Se sa ki pou fer
zot ganny respe tou dimoun, e an-fezan sa nou pei i ava fer plis progre
ankor.
Lo sa size lanplwa, mon kwar ki i osi bon pou koz lo size 'incentives'pour
nou travayer Seselwa. Nou pe kontinyen perdi bann 'teachers' ek bann
ners kalifye. Mon kontan antann ki sa nouvo scheme of service pour ners
i dan bidze. Annou osi regard bann lezot posibilite pou ankouraz nou
bann Seselwa.
Mon kontan antann ki ankor enn fwa Minis Finans in mansyonn pansyon ek
gratite pour bann travayer gouvernman ek bann ki dan sekter prive. Mon
espere ki sa lannen en formil i ava ganny met ansanm e ki tre byento
bann travayer i ava zouir zot rekonpans. Mon pou bezwen fer en lapel
pour ki tou travayer gouvernman, depi ki pansyon ek gratite ti arete an
1978 i ganny konsidere. Mon kwar ki okenn lenzistis lepase, parey Minis
in mansyonnen, fodre ganny eliminen. Dan menm fason, mon espere ki sa
lot lenzistis kot bann dimoun ki ti aret travay ant 1978 ek 1991 pa'n
ganny peye okenn gratite i ava osi ganny pran an-konsiderasyon e
korize. Tou travayer i anvi ganny en rekonpans ki pou permet li pas byen
son bann zour retret.
En bidze dan limenm i pa sifizan pou anmenn prodiktivite. En pep ibezwen
viv dan laliberte pour li kapab epanouir. Dan ekout lezot pwenn vi, nou
balans keksoz pli byen. E la mon tourn ver rol medya nasyonnal dan
devlopman nou pei. Petet enn bann fakter ki'n anpes en serten devlopman
mantalite arive se lafason ki sa medya nasyonnal in ganny kontrole e zis
en serten kalite pwenn-vi in ganny ekoute. Mon lans en lapel pour ki
medya i vreman vin sa mwayen ki permet nou pep konnen kwa ki pe arive.
Letan
gouvernman i fer en sizestyon, i pour bon konnen kwa ki lezot dimoun
konsernen pe mazinen. Donn zot sa posibilite pour zot eksprim zot pwenn-vi.
Se sa lafason ki keksoz i deroule partou kote. E fodre zanmen ki nou per
lenformasyon. La mon ava osi demande ki lisens pour en stasyon radyo ki
ozordi i preski 1 milyon roupi i ganny regard ladan. Fodre ki nou pep i
ganny lenformasyon. E akoz ki tou bann deliberasyon nou Lasanble
Nasyonnal pa kapab ankor enn fwa ganny pase lo televizyon e lo radio?
Msye Speaker, tou sa bann size ki mo'n koz lo la i esansyel danfondasyon
nou demokrasi. Pour le moman mon santi ki zot proporsyon i tro pti git,
e mon anvi trouv sa ogmante. E la aprezan permet mwan pou abord size nou
lekonomi direkteman.
Premyerman les mwan dir ki mon akeyir avek lentere e avek respe sa
propozisyon Minis Finans pour ki tou bann akter dan lekonomi nou pei i
asiz ansanm e regard sitiasyon pei.
I kler ki nou lekonomi i annan serten problenm fondamantal ki bezwen
ganny rezourd si nou pou al pli devan. Ozordi, nou difikilte forex i fer
ki en kantite lantrepriz komersyal e endistriel napa posibilite ganny
deviz pour lenportasyon, napa sans ganny bann materyo de baz pour travay
avek. Msye Speaker, la mazorite pti biznes ozordi pa pe fer lamwatye ki
zot ti kapab fer akoz zot napa ase materyo. La plipar bann artisan,
mason, sarpantye, travayer curios, etc. pa pa travay a-plen tan akoz
napa materyo. Fermye ek peser I dan difikilte osi.
Mon kwar ki napa lot fason pour nou antreprann sa latas ki devan nou. Se
zis si nou konsilte dimoun, si nou permet tou kote pour partisip dan en
dyalog, ki nou ava kapab ganny kontribisyon sakenn.
Mon kwar en tel propozisyon pou marse zis selman si nou pran li o-serye,
avek senserite, avek konesans ki tou group, tou akter, I ganny sans fer
son kontribisyon. I bezwen komans avek en deba ouver san bann kondisyon
ki'n ganny enpoze. Fodre ki tou keksoz i ganny diskite.
Msye Speaker, nou problenm ekonomik i evidan pour bann ki pare pou war
sa ki devan li. Minis finans i dir nou ki lannen pase gouverman in fer
en defisit R480 milyon ki ekivalan 14% nou prodwi nasyonal e ladan R240
milyon ki i pa ti annan lentansyon depanse.
Sa i en problenm. Napa fason ki en gouvernman i kapab anmenn finans leta
koumsa e ki nou pa soufer bann konsekans grav. Sa kalite management nou
finans pou anmenn en fardo ki demen pou kraz tou nou sans.
I annan serten prensip fondamantal ki gouvernman i
bezwen swiv dan en sistenm demokratik. Pli enportan dan sa bann presip
se :
- Responsabilite
- Latransparans
- Planifikasyon
Nou bezwen responsabilite pour ki gouvernman pa depans lo keksoz ki i pa
devret depans lo la.
Nou bezwen latransparans pour nou konnen ki larzan pe ganny depanse lo
sa ki i sipoze ganny depanse.
Nou bezwen planifikasyon pour nou konnen ki nou pe depans sa ki fodre
kot i fodre.
Les mwan reasir Minis Finans, ek lepep Seselwa, ki mon napa oken
obzeksyon kont okenn depans ki neseser pour fonksyonman en minister
oubyen en servis gouvernman. Sa sizesyon ki en Lasanble kot SNP i annan
en mazorite ti pou anpes bidze pase e anpes gouvernman fonksyonnen i fo.
I zis en mannev politik. Me kot larzan pa ganny depanse pour rezon ki i
devret, kot larzan i ganny mal servi oubyen gaspiye, sa nou pou tou-l-tan
obzekte. Nou osi pa pou dakor si en proze pa ganny byen diskite e
planifye, pour ki nou tonm dakor ki sa ki nou pe fer i byen e bon pour
nou pei.
Donk, nou pa pe kestyonn bann sif ki dan bidze pour tel minister oubyen
tel departman. Sel moman nou pou fer en komanter lo la se si nou kwar ki
i annan en bezwen ki pa'n ganny adrese, parey mon komanter pli boner lo
lapolis.
Bann kestyon ki nou pli enterese konsidere se ki manyer pour fer nou
lekonomi mars pli byen. Kestyon pli enportan, e sa se vre kestyon lo ki
nou lavenir i depan, se ki manyer nou, koman en nasyon, nou kapab ganny
plis larzan pour satisfer nou bann diferan bezwen. Se sa ki nou bezwen
adrese.
Nou pli gran kritik dan lepase se ki bidze pa'n adres sa kestyon
sifizaman. La ki Minis in anons son lentansyon pour met an plas en
prosedir konsiltasyon, mon ekspekte ki sa i a vin kestyon ki pou ganny
adrese.
I evidan ki premyerman nou bezwen regard performans tou bann sekter e
partou i annan bann kestyon fondamantal pour konsidere e diskite.
Msye Speaker, ozordi mon war ki dan nou pei Sesel i annan en vre dezir
lo lapar tou Seselwa pou war nou pei avans devan e sorti dan sa
sitiasyon kot i ete ozordi. Non selman ki sa Seselwa ordiner i anvi war
son rev pour son pei ganny realize, me i anvi santi ki li osi i pe fer
en kontribisyon. E mon kwar ki si nou adopte sa prensip kot lavwa sak
endividi i kapab ganny tande, lorizon ki pou vin limit nou posibilite.
Alor mon pou donn tou lankourazman dan sa direksyon.
Nou osi war ki bann envestiser lokal ek etranze pe rod sa bann kondisyon
zis e akseptab pour zot osi fer zot kontribisyon. E la ankor enn fwa,
mon kwar ki nou pei i kapab etabli bann standar ki o, afen ki koripsyon
i ganny eliminen e nou pep i profit o-maksimonm.
Mon dezir pou war sa pei pran sa nouvo lelan i gran e letan mon regard
bann legzanmp dan lemonn kot bann pep in pran bann desizyon serye e zot
in kapab avans devan, i donn mwan plis lespwar ankor.
Nasyon Seselwa i en pep solid e mon annan konfyans dan son determinasyon
ek son kouraz. Nasyon Seselwa i kontan lademokrasi, e mon napa okenn
dout ki sel fason pour nou pei avans pli devan se dan laliberte anba
benediksyon Bondye.
Mon swet tou fanmiy Seselwa kouraz, determinasyon ek lape enteryer dan
lannen 2003.
Mersi.
|